Ingenmannsland

Abstract

Artikkelen tar utgangspunkt i dokumentasjon av norske breer fra 1949 til 1979. Overvåking og måling av isbreer ble initiert basert på potensialet for vannkraft. Fra dag én ble fotografering brukt til dokumentasjon, analyse og formidling. Vitenskapelig objektivitet avhenger av at aktøren demonstrerer et bevisst og kunnskapsbasert forhold til fotografering. Dette var ikke nødvendigvis tilfelle med disse brebildene, der valget av opptaksmedium, tilrettelegging for fotografisk praksis og bruken av amatører i fotografisk forstand forsterker det fotografiske mediets grunnleggende subjektive natur. Støv, fingeravtrykk og riper sammen med estetikk, assosiasjoner og humor arkiveres som fysiske og emosjonelle spor av menneskelig aktivitet, og utfordrer samtidig naturvitenskapens ideal for nøyaktig, detaljert og realistisk bildebehandling. Det er mulig å hevde at disse brebildene befinner seg i et ingenmannsland der vitenskapens krav om objektivitet møter det subjektive potensialet i både det fotografiske mediet og hvordan mennesker handler.